Cartagena

Vi hadde på forhånd sjekket muligheten for å fly fra Medellin til Cartagena (sjekk kart over Colombia for å se avstanden..), men dette viste seg fåfengt. De fleste flightene gikk via Bogota (i praksis motsatt retning av Cartagena, som ligger ved kysten) og var derfor dyre. Vi må derfor på ny gi oss ut på en lengre busstur, som etter hva vi får opplyst skal ta omtrent 15 timer. Good times…

Vi ble fortalt av conciergen på hotellet at det var helt unødvendig å forhåndsbestille billetter på denne strekningen, men dette viste seg og ikke medføre riktighet. Avgangen til Cartagena med selskapet Brasilia (busselskapet med høyest kvalitet, visstnok) er utsolgt. Vi må derfor kjøpe billetter hos et annet selskap med avgang noe senere. Selve turen går forholdsvis greit; bussen er noe skranglete men veiene er kurante. Ikke noen repetisjon av veien til Cusco, heldigvis. Allikevel er vi ganske slitne da vi velter av bussen omtrent 12 timer etter avgang fra Medellin. Vi merker med en gang temperaturforandring fra Medellin- Cartagena er varmere og fuktigere. Vi tar taxi til vårt hotell, som er drevet av en Sveitser som er en kilde til mye god informasjon. Det første han gjør er å dra frem et kart over Cartagena og lager to sirkler.

Den ene sirkelen omkranser bydelen Getsemani (der vi bor) og det historiske sentrum. Den andre sirkelen favner bydelen som ligger over en bro fra Getsemani.

”Here you are safe 24/7” sier han, med referanse til den første sirkelen.

”If you cross this bridge…don’t cross this bridge. This area is not safe at any time” sier han med fingeren på sirkel nummer to.

Good to know…..

Mens jeg har pratet med sveitseren, har Maria vært på tråden med Mario- Mario var tolk da Maria ble adoptert fra Colombia, og tok kontakt med henne på facebook. Da vi fant ut at vi skulle innom Colombia på denne turen avtalte Maria med Mario at vi skulle møtes i løpet av vårt opphold der. Mario skal reise med familien til Miami om to dager, men vil gjerne ta oss med ut i morgen for å catche up med Maria, samt gi oss den informasjon og hjelp vi måtte trenge.

Vi er skrubbsultne etter en lang busstur med lite mat, og glefser i oss en pizza diavola på en pizzasjappe rundt hjørnet fra hotellet vårt. Etter en liten hvil på hotelrommet er vi, som alltid, klare for og utforske. Vi krysser over til det historiske sentrum i byen, og merker kjapt at Cartagena er temmelig turistifisert. I Medellin var det knapt en turist å se, men her kryr det av dem- og med turisme følger det folk som skal sko seg på turister. Men vi overser de innpåslitne selgerne og trasker rundt. Det er flust med fargerike bygg i kolonistil overalt, grønne parker, store kirker og bougainvillea blomster som henger over nesten alle balkonger. Stedet minner litt om Paraty i Brasil, men i langt større skala. Vi beveger oss etter hvert opp på den eldgamle muren som omkranser store deler av det historiske sentrum, bygget av spanjolene som forsvar mot pirater i de glade dager da Cartagena var en av verdens viktigste havnebyer, ikke en turistmagnet. På muren, med utsikt over det karibiske hav, ligger stedet Cafe del Mar. Også anbefalt av vår sveitsiske hotellmann, er dette visstnok det ultimate stedet for å nyte solnedgangen. Vi bestiller to stive drinker med stive priser og setter oss ned ved bordet helt ytterst ut mot havet. Men så kjenner vi et par drypp, så et par til- og innser at himmelens sluser er på vei til å åpne seg. Vi trekker inn og etter hvert bøtter det ned. Drinkene er gode, men dessverre får vi ikke oppleve solnedgangen over havet. Vi er sultne på middag og drar derfor til en Argentinsk parilla. Her bestiller vi en ”grill mix” på deling. Etter hvert kommer det en trefjøl til bordet dandert med blodpølse og chorizopølse (flashback til ranchen!). Men vi vil helst ikke begynne å spise før vi har fått potetene våre også, det er relativt lite på fjølen og vi er skrubbsultne. Til slutt må servitrisen komme bort og fortelle oss at dette kun er en forrett…det tar da ikke lang tid før vi sluker maten- og får servert et lass med oppskårede biffskiver rett fra grillen. Fornøyde trekker vi tilbake til hotellet for å slappe litt av og lade batteriene til i morgen.

Statue av Pedro de Heredia, grunnleggeren av Cartagena

Skylinen til den nye, moderne bydelen i Cartagena

Bilde tatt fra den eldgamle spanske trappen bygget i fordums tid

Er man allergisk mot bougainvillea-blomster, har man et problem i Cartagena

Cartagena regnes for å være en av Colombias peneste by: Vi kan forstå hvorfor

Neste morgen må vi dessverre bytte bosted, vi har på forhånd booket to netter på hostellet Marlin (de kalte seg hotell, men det aksepterer jeg ikke). Både rom og bad er knøttlite og lite hyggelig, men man får det man betaler for. Når vi er på hostelet oppholder vi oss mest på fellesarealet under vifta. Der møter vi på et norsk par som vi utveksler erfaringer og opplevelser med. Det viser seg at vi skal møte på dette paret flere ganger i løpet av oppholdet: Hyggelig å snakke med noen nordmenn igjen!  Det er ingen grunn til å dvele på rommet, så vi drar av gårde til stranden som ligger i den nye, moderne bydelen i Cartagena. Stranden er ikke det helt store; sanden er grå-aktig, vannet er grumsete og vi ser oljetankere i bukten ikke så veldig langt unna. Men vannet har en deilig temperatur, og det føles godt med litt beach-liv uansett. Etter en del timer pakker vi våre saker og drar tilbake hotellet. En dusj, og vi er klare for å utforske litt mer. Vi trasker rundt i det historiske sentrum men begynner å stresse litt på slutten- vi har avtalt å møte Mario kl 20:00 på hotellet vårt og tidspunktet er nært forestående. Det viser seg selvsagt at vi ikke akkurat trengte å stresse, avtaletidspunkter er for Latin-Amerikanere relativt fleksible. Mario ringer oss da vi sitter i resepsjonen og venter på han, og forklarer at han nå kjørte fra Barranquilla (70-80 minutter unna). Vi er begge ganske sultne og trøtte, og hviler litt på rommet. Da vi kommer ned til resepsjonen halvannen time senere ringer han på nytt- denne gangen for å si at han nå kjører fra sin leilighet i Cartagena. Han dukker opp til slutt, rundt halv 11. Punktlighet aside, Mario viste seg å være en kjernekar. Han introduserte oss til familien sin (mor, far og kone) og så dro vi alle av gårde for å spise på restaurant (det siste stykket ble vi transportert i hest og kjerre gjennom Cartagenas brosteingater). Under måltidet spurte han Maria ut om hennes liv, familie og fremtidsplaner, og ga oss dessuten informasjon (godt hjulpet av sin kone som var meget entusiastisk hva angikk museer i Barranquilla) om våre framtidige destinasjoner i Colombia. Jeg forsøkte å betale for oss, men ble bestemt avfeid- dog har jeg bundet meg til å spandere den gang Mario m/familie kommer på besøk til Oslo!

Vi ble til slutt kjørt tilbake til hotellet vårt nærmere 2-tiden (vi begynte ikke å spise før nærmere midnatt), og kunne ikke annet enn å takke for en flott kveld. Mario syntes åpenbart det var veldig morsomt og møte Maria igjen, og resten av familien holdt koken med oss på tross av at de måtte opp grytidlig neste morgen for å rekke sitt fly til Miami. Vi har opplevd Colombianere som svært varme og hyggelige mennesker, og denne gjengen var definitivt en god representasjon av det!

Vår siste dag dro vi på gullmuseet i gamlebyen og flanerte formålsløst rundt. Denne dagen var det avsindig varmt, og det var derfor deilig å kjøle seg ned med en ”limonada natural” som selges på det fleste gatehjørner i Cartagena. Maria kjøper seg i tillegg en mango, som må nevnes fordi den var utrolig søt og god. Etter en del timer med flanering sier vi oss til slutt fornøyde og trekker oss tilbake til hotellet. Etter litt vorsing på hostellet, inntar middag på en restaurant tvers ovenfor hostellet vårt-dessverre er salsaklubben i lokalet under stengt i dag.

Vi finner en annen salsaklubb, men det er foreløpig glissent der og prøver oss i gamlebyen i stedet. Etter å ha surret rundt en god stund går vi forbi et utested med drønnende dance-beats og masse flashy lys. Jeg vil gå videre, Maria syntes stedet ser bra ut. Pick your battles, så vi ender opp der. Det er i midlertidig noe rart, noe jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Stemningen er på et eller annet vis annerledes enn det jeg er vant til på utesteder. Etter hvert begynner selv min hjerne og legge sammen 2 og 2. I stedet for at drinkene serveres av latina-babes med dype utringninger, består betjeningen utelukkende av menn i stråhatter. Det pumpes inn røyk, og discokulen spinner i taket. På skjermene vises det musikkvideoer av halv-nakne menn som danser. På dansegulvet danser menn med hverandre. Maria har dradd oss inn på Cartagenas svar på London! Men det går greit, folk skjønner jeg er streit siden jeg ikke har kordinert antrekk, og siden jeg roter med Maria. Vi drikker etter hvert opp og drar til hostellet- vi må opp til en anstendig tid i morgen for å dra til Barranquilla, Marias fødeby!

M&M