Kontraster- Paraty og Sao Paulo

Etter Ilha Grande sto Paraty på menyen, anbefalt av diverse backpackere, kompis av storebroren til Maria og vår bibel- Lonely Planet. Stedet ligger omtrent to timer med buss fra Angra Dos Reis, og har et historisk sentrum bygget av de portugisiske koloniherrene i det 16 århundre. Veiene er brolagt med brostein i alle slags forskjellige størrelser og varianter og så ujevnt at man mistenker at arkitekten hadde tatt litt for mye cachaca (sprit som produseres i stort antall i Paraty og brukes i caipirinha) under prossessen. Men det hadde utvilsomt sin egen stil og når man legger til hvitmalte hus med dører, vinduer og karmer i alle slags farger, bougainvillea-trær over alt og flotte butikker og kunst-gallerier ble vi lett sjarmert. Lett!

«Party in Paraty! Paratyyyyyyyyyyyyyyyy!»

En typisk gate i Paraty

Kunstgalleri

Maria med litt posering

 

 

Første dag var vi ganske slitne og etter å ha sjekket inn på det shabby hostellet vårt (Maria måtte rynke på nesen og innrømme at hun egentlig ikke syntes hosteller var noe særlig, personlig har jeg alltid vært komfortabel med mitt eget snobberi hva angår kvaliteten på bosted på ferie), trasket vi rundt i gamlebyen og inntok en god italiensk pizza på en lokal restaurant.

Neste dag var vi klare for action, og etter å ha funnet oss et nytt bosted (en hyggelig posada med svømmebasseng og EGET ROM og EGET BAD) var vi klare for litt action.

 

Utsikten fra terrassen vår

 

Vi bestemte oss for å leie kajakker og padle rundt til forskjellige steder. Mange fine øyer og strender i nærheten og vi satte avgårde. Vi kom etterhvert til en fin strand som het Jaqabara, der vi hoppet ut av kajakkene våre for litt solslikking. Fruen bestiller en søt drink på den lokale strandbaren, jeg drikker en medbragt øl og tar chin-ups på chin-up stangen som er satt opp der (hvorfor finnes ikke dette på norske strender?). Etter å ha tatt det med ro der en stund vil vi padle videre og setter avgårde. Etter å ha padlet lenge uten å ha funnet stedet vi skal til begynner stemningen å bli litt…anstrengt. Maria vil snu, Morten vil videre. Vi bestemmer oss for å fortsette litt videre. Finner fortsatt ikke stedet. Vi bestemmer oss for å snu, men nå vil Maria ta en «alternativ» rute hjem. Jeg vil ikke det og følger kartet. Våre vannveier skilles, men jeg ler sist siden snuppa må snu da hun ender opp i et mangrove-område med tykk vegetasjon. Noe irriterte kommer vi oss til slutt tilbake (jeg 15 min før moahahaa), men vi er jo begge for søte til å være sinte på, så det blåser over fort. Kortsintheten lenge leve.

Sporty og klare, idyllen har enda ikke sprukket

 

 

 

Middag blir inntatt på en fin restaurant, der de fant det naturlig å tacke på et stort antall ekstrautgifter på regningen, både i couvert og fordi det ble spillt livemusikk mens vi var der. Grrrr…

Vi var imidlertidig så heldige at det var en stor jazz/blues festival i Paraty mens vi var der, så på kveldstid var gatene fylt med festglade ungdommer såvel som eldre. Det er satt opp en rekke boder der de solgte svært billig gatemat i forskjellige varianter, samt ferkpresset jus og drinker. Vi drikker caipirihas, og nyter musikken. Maria var litt spent om hun ville bli satt i et dårlig lys av Paratys latina-babes, med sine flip-flops og casual klær. Det viser seg imidlertidig at folk flest ikke utspjåket seg i noen særlig grad, så det gikk fint. Høye hæler ville på Paratys brosteinunderlag unasett vært en oppskrift på overtråkk og ankelsforstuing. Allikvel, Maria påpeker at det er mange pene jenter her. Jojo, er jo enig i det. Er jo en del veltrente gutter her også. Joda, hun er enig idet. Pene folk her, det er kveldens konklusjon.

Neste dag skal vi dra, og det er herlig å slappe av i posadaen ved bassenget før utsjekk. I tillegg klarer jeg å skremme livet av gjestene ved å stupe ut i bassenget. Å bade på vinteren! Crazy gringo!

Vi drar til busstasjonen for å hoppe på bussen til Sao Paulo, men 13:30 bussen er utsolgt! Tre kanadiere tok de siste billettene, og vi hadde faktisk møtt dem på Ilha Grande, på vei til Lopes Stranden. Neste går ikke før 23:30.Etter å først ha vært litt skuffet, fant vi ut at det egentlig ikke var så dumt. Vi kunne jo bare stikke på stranda da. Det var godt å slappe av å slikke litt sol uten å stresse. Vi henger på Jaqabara på dagtid og på konserten på kveldstid. Folk drikker pils (Itaipaiva) og danser rundt, god stemning. Enda  bedre blir det da vi finner utestedet Paraty 33, navnebroren til løkkas Cafe 33 (dog hadde de kun navnet til felles, dette stedet hadde faktisk en ganske kul profil).

Avslapping på Jaqabara stranden

Småbrisne setter vi oss på bussen til Sao Paulo. Turen tar noen timer, men bussene i Brasil er veldig bra, med comfy seter og aircondition. Vi sover mye og ser en del på film på Maria sin mini-pc og før vi vet ordet av det er vi i Sao Paulo. Vi tar taxi til hostellet (tilsynelatende en av få hosteller med ledig rom i det aktuelle tidsrommet, vi brukte overraskende lang tid på å finne et sted byens størrelse tatt i betraktning) og får sjekket inn på morgenkvisten.

Neste morgen har vi et par prosjekter, ikke for mange da Sao Paulo er en enorm by, 19 millioner i befolkning og utrolig uoversiktelig. Heldigvis er metrosystemet godt utbygget så vi kommer oss rundt.

Brøkdel av Sao Paulo sett fra Libertade

Kjøper drikke på en av Sao Paulos mange jus-barer

Steder vi skal er fotball museet og den asiatiske bydelen i Libertade, samt samba dansing på kvelden.

Museet er ganske kult, mye info om historien til Brasil (ikke utelukkende fotball-relatert) og en del interaktivt. Vi spiller fusball og måler hvor fort vi sparker en fotball (Maria 65 km i timen, godt plassert med venstrebeinet, jeg 89 i krysset med høyrebeinet).

Liberdade er kult, med mange boder og shopping. Vi trasker rundt og suger inn inntrykkene, og inntar et enormt måltid på en kinesisk restaurant.

På kveldstid prøver vi å booke flybilletter fra Sao Paulo til Iguazo (den enorme fossen på grensen mellom Brasil, Argentina og Paraguay) men det skulle vise seg og være lettere sagt enn gjort. Aerolineas Argentinas er det eneste flyselskapet som flyr denne strekningen, og de har en sinnsvakt og innfløkt system der man legger inn en reservasjon, for deretter og måtte betale billettene innen 24 timer. Over telefon. Som de ikke gidder svare på. Utrolig frustrenede er det, men vi er tross alt i Sør-Amerika, så vi sier «manana, manana» og drar på byen istedet.

«Fuck you Aerolineas»

Området Vila Madalena har en rekke veldig koselige utesteder og barer og vi ramler inn på en av disse. Her er det livemusikk og stor stemning på dansegulvet. Vi bestiller litt mat og drikke og observerer det som skjer. Jentene her kan utvilsomt bevege på hoftene. Til slutt drister vi oss ut på dansegulvet, men da runder live-musikken av ganske kjapt og utestedet tømmes. Forhåpentligvis ikke pga mine wannabe-samba moves, men man vet aldri.

Neste morgen skal vi hoppe på bussen til Iguazo (som tar rundt 16 timer), men må fikse en del ting først. Klær får vi ikke vasket, for såpe det har de selvsagt ikke på hostellet. Billetter til Buenos Aires får vi ikke fikset, siden Aerolineas er drevet og driftet av retards. I det minste får vi booket en posada til da vi ankommer Puerto Iguazo (som ligger på den Argentinske siden), som skulle vise seg å være fantastisk, med tidenes dame som vertskap for oss- se neste innlegg!

Vi kommer oss til busstasjonen og 18:00 bussen er full, vi må vente til 20:00. Greit nok det, vi spiser litt og fikser litt praktiske ting på internett-cafe før vi skal dra. Deretter er det bare å sette seg på bussen og belage seg på en lang tur. Det ble det jo også, men vi ankommer Foz do Iguazo (den Brasilianske siden) ved godt mot, etter å ha sovet mye og sett en del film på mini-PCen til Maria. Vi er så uthvilte som man kan være etter en lang natt på buss og klare for å oppleve et av naturens store underverker. Og som dere kommer til å se i neste innlegg, Iguazo-fossen skuffet ikke! Stay tuned!

M&M